Jeg sier hele tiden at jeg ikke har hjemlengsel, men jeg kjente det godt nå i juleferien. Når du er vant til en ting er det ganske vanskelig å ikke gjøre det lengre. Slik var det med julaften og nyttårsaften, egentlig hele vinterferien. Jeg har egentlig ikke vært i så godt humør og har slete med å sove. Men det er vel noe man kan forvente. Det er et nytt land, og det meste er annerledes. Før jeg reiste tenkte jeg at det ikke kom til å bli så vanskelig, vi har jo skype. Ikke for å ødlegge for fremtidige utveklingsstudenter, men skype er ingenting å skryte av. Av alle de gangene jeg har skypet med dem der hjemme, kan jeg huske to ganger hvor det faktisk funket, og vi hørte og såg hverandre skikkelig godt.
Men nå er det ett nytt år, nye muligheter som alle sier. 13 er jo lykketallet mitt, så dette året må bli bra. Jeg blir jo 18! Haha, jeg blir 18 i et land hvor du ikke får gjøre noe annet enn å spille bingo, kjøpe lottokuponger og kjøpe/leige filmer som har 18 års grense, Yayh! Jaja, tar det når jeg kommer hjem.
Dette er helt sant her. Spesielt i begynnelsen komenterte de hele tiden på at jeg spiste mindre enn dem og at jeg vanligvis spiser grønnsaker eller salat til så og si alle måltider.
-Amalie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar